«Alt virkelig liv er møte», har filosofen Martin Buber sagt. Hele livet er en enorm møteplass, breddfull av spennende mennesker, morsomme historier, artige poenger og muligheter til å dele glede. Vi gir våre liv mening i møter med andre. Det kan være seg over en øl med kompiser, medarbeidersamtalen, det tilfeldige møtet foran kaffetrakteren, funderinger med kjæresten, eller vitsing med barna. Gode samtaler gjør oss hele.
Helge Svare har i sin bok «den gode samtalen» forklart at på oldnorsk betyr ordet «spyrja» i tillegg til ordets vanlige betydning, nemlig «å spørre», også «å følge et spor» eller «å oppspore». Den som følger et spor, har noe foran seg som han styrer etter. Han beveger seg i en bestemt retning, i samsvar med hva han ser og hører.
En god samtale stiller krav. Hele vårt tabloide samfunn lokker oss med diskusjoner, krangler, spissformuleringer og debatt. Den gode samtale kjennetegnes med kunsten å lytte, være åpen for egen og andres innsikt, samspill og kreativitet. Det er fruktbart å stille spørsmål.
Hvor ofte har du gode samtaler med dine ansatte/din leder? Å tale er å tenke, ofte forsterkes våre gode følelser i samtale med andre. Ofte løser vi opp i flokene i våre egne liv når vi blir lyttet til og får sette ord på situasjonen vår sammen med andre. Det er ikke bare det å få råd fra andre som gjør en samtale nyttig, det er også viktig at vi får fortalt til oss selv hvordan vi har det.
Jeg har fått noen enkle tips om den gode samtale. Vær opptatt av hva den og de du møter føler. Sørg for at de er komfortable, kan slappe av, senke «guarden» og være seg selv. Vær interessert foran å være interessant. Du imponerer ikke andre når du forsøker å være interessant, du trenger bare være interessert. Tenk på hva den personen du møter føler etter å ha forlatt deg. Folk husker ikke «deg», men følelsen de sitter igjen med.
Michel de Montaigne sa «Etter min mening er samtalen den mest fruktbare og den mest naturlige måten å holde sinnet i form på. Det finnes, slik jeg ser det, ingen aktivitet som gir mer glede. Av den grunn ville jeg - hvis jeg skulle bli tvunget til å gjøre et valg - heller miste synet enn evnen til å tale og lytte».
Erik Slinning, Vida Pluss AS