Kåre Hagen, instituttleder ved Handelshøyskolen BI, oppsummerte i sin innledning til årets BI konferanse for Helsefremmende Arbeidsplasser (23. september 2009) sin mening om hva status og utfordringer for det inkluderende arbeidslivet i Norge er i fire punkter: 1) Mange initiativ - liten læring, 2) Mange ildsjeler - liten forankring, 3) Mye velvilje - liten tålmodighet og 4) Mange prosjekter - færre prosesser.
Hagen etterlyser prosesser som har overføringsverdi og som belyser hva som skjer “der dekket møter veien”. Ifølge Hagen er det på mellomleder og toppledernivå i de private bedriftene og i de kommunale enhetene at “gummien treffer asfalten”. Det er her vi finner ledere som med begrensede ressurser (finansiell kapital) skal tilfredstille eierenes lønnsomhetskrav og balansere dette med de ansattes individuelle behov (human kapital) for å tilfredstille kundenes krav.
Som “kritisk observatør utenifra” tillater Hagen seg å mene at det har vært svært liten kumulativ erfaringsspredning på dette området. “Man har inntrykk av at dette arbeidet er noe personalavdelingen “driver på med”, det er sjelden vi finner dette i en forankret strategi i ledelsen”.
Videre, under sitt foredrag for Senter for Seniorpolitikk sin forskningskonferanse 14. oktober 2009 hadde Hagen fått stor frihet til å “slippe å begrunne sine påstander i forskningen” og kunne uttale seg på fritt grunnlag om sine egne meninger om hvilken type kunnskap seniorpolitikken trenger fremover.
Hagen mener det nå er på tide med en 3. generasjons seniorpolitikk som tør å stille spørsmålstegn ved påstanden om at “Seniorer er en ressurs”. “Dersom dette virkelig hadde vært sant (alltid)...”, påpeker han at hans kolleger på BI ville sagt at “...så ville markedet ha oppdaget det for lengst”. Selv om Hagen overdriver og karikerer sin problemstilling, er det tydelig at han ønsker seg forskning som kan stille (og svare på) spørsmålet “Hvordan vet vi at seniorene er en ressurs?”. Han mener det er viktig og utfordrende for et sosialdemokratisk samfunn å være modige nok til å dokumentere at noen seniorer er lønnsomme og andre er det ikke, og ta konsekvensene av dette med ulike forebyggende tiltak for differensierte yrkesgrupper.
Vida Pluss AS har en ambisjon med vårt seminar nettopp å få livsfase- og seniorpolitikken inn under huden på ledere og helt inn på styrerommet. For å få dette til må man snakke deres “språk” som dreier seg om å besvare spørsmål som a) Hva er økonomien i god seniorpolitikk?, b) Hva er investeringene? og c) Hvordan gjennomfører vi vår seniorstrategi i praksis? Svarene på disse spørsmålene, solid begrunnet med økonomisk analyse, danner fundamentet for et rammeverk som lettere vil få plass og bli diskutert i private bedrifters styrerom og blant toppledere i offentlig administrasjon.